Oh, happy day
May 27th
LykkeLykkeLykkeLykkeLykkeLykke !!
Dette er en lykkedag. Ikke er det bare siste skoledag, men også dagen hvor Henriette finner ut at Gavin DeGraw kommer med nytt album i August. Jeg er så glad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Dagen i dag har vært herlig.
Startet med to timer Government hvor vi så på “Forrest Gump” og fikk donuts og muffins. Etter det var det to timer med drama hvor noen improviserte frem sketsjer osv. Det var dagens skoledag. Etter det var det to timer med graduation rehearsal hvor vi bare satt og skravla med den ukjente sidemannen. Etter det dro jeg, Emelie, Justin og Leo og spiste lunsj. Tok en panda express-klassiker og koste oss uforskammet mye. Vi dro hjem til oss, og som vanlig sjekker jeg facebooken min og steike heller, tror dere ikke at de reklamerte for GavinDeGraws nye album som kommer i August ? Og vet dere hva det betyr? Forhåpentligvis blir det en Europa-turne på han, og dæggern heller, jeg og Ida skal stå på 1 rad og hyyyyyle. Jeg gleder meeeeg !!! Og på toppen av det hele hadde vertsmor laget favoritt-sjokoladekaka mi. Dette er en herrrrrrlig dag.
Litt annerledes enn hans forrige hitter. Litt mer instrumental lyd, liksom. Men jeg liker’e. Jeg elsker den. Og ja, den er allerede inne på iPoden min.
Tjollahopp, tjollahej.
Spring break
May 19th
Da jeg starta denne bloggen, hadde jeg en uskreven regel om at det ikke måtte gå mer enn 1 mnd. uten at jeg hadde skrevet noe. Der bomma jeg med stor margin gitt. 2 mnd. siden forrige innlegg. Men jeg må si at tida har gått skremmende fort. Føles ikke som om det er to mnd. siden jeg satt og venta på at mor og far skulle komme kjørende.
Men jæjæ,, to mnd. har gått så da er det på sin plass med en liten (stor) oppsummering :
Først: Spring Break ! Det var herlig. Veldig movie-moment, når jeg åpner garasje-døra og ser mammas små føtter stå og trippe utenfor, og da det akkurat var nok plass til at hun kunne bøye seg under døra kommer hun løpende. Noen tårer ble felt, men etter 8 mnd. og en dag, er det på sin plass å savne foreldra sine litt.
Etter at vi snakka litt med vertsmor, dro vi videre til Justin sitt hus så mor og far fikk møte den utrolige fantastiske familien til bestevennen min her borte. Satt å snakka litt der, og så begynte den etterlengtede road tripen. Det ble mye bilkjøring, men pappa hadde et psycho fett bilspill på iPaden, så det mestra vi lett. Alle bildene ble egentlig tatt av pappa med hans kamera, men jeg fikk tatt et par jeg og, så et par bilder skal dere få se.
Aller først tok vi en svipptur innom San Francisco. Det pøste ned, men vi tok oss en liten tur på Pier 39 og spiste på en koselig fiske- restaurant
Etter det stoppa vi i Carmel bare som et stoppested nedover. Koselig lite sted, men taket over rommet vårt var så tynt at vi kunne høre skjærene gå på taket hele kvelden, noe som gjorde mamma over middels psykotisk, til min og pappas fornøyelse.
Neste dag kjørte vi til San Simeon for å dra til Hearst Castle. Et slott som ble bygget av en riking.
Ganske imponerende egentlig !
Så var det HOLLYWOOD sin tur ! 5 minutter etter at vi kom ned dit, dro vi ut og spiste på en meksikansk restaurant rett over gaten, og dæggern heller, tror du ikke at jeg ser en kjendis med en gang jeg kommer inn døra ? En B-kjendis vel og merke og det tok meg hundre år før jeg kom på navnet hennes; Anna Faris. Eller… googla meg frem til navnet hennes. Husket bare at hun hadde spilt i en parodi-skrekkfilm og med denne teknologien er det også det eneste man trenger å vite. Herlig. Det er trist å si det, men det var også den eneste kjendisen vi så. En av dagene tok vi turen opp til Beverly Hills og Bel Air, og steike så mange fine hus! Men kjendiser var det lite av. Eller… Det krydde sikkert av de, bare litt vanskelig å se gjennom høye gjerder. Vi spiste også på Miley Cyrus’s favoritt-restaurant. I hvert fall i følge kelneren. Og naiv og godtroende som jeg er, velger jeg å ta han på ordet. Det forundrer meg i hvert fall ikke. Spiste verdens beste sandwich der. Vi hadde også fin utsikt over hollywood-skiltet !
Turister i Hollywood er man ikke hver dag. Derfor er det viktig å ta den helt ut når man først er det.
Høydepunktet var definitivt Universal Studios. Berg og dalbaner, 3D og 4D attraksjoner, og morsomme show + en rundtur rundt der hvor de spiller inn de forskjellige filmene. Dette for eksempel, er båten de brukte i King Kong. Verden er bokstavlig talt liten.
Vi dro også til Disneyland, noe som også var helt fantastisk ! Litt mer slitsomme skrikerunger, men kjempemorsomt selvom!
Hadde også noen kvikkturer innom et par strender: Santa Monica beach og Malibu. Været var ikke så veldig bra, så hvis du hverken er en uteligger, eller en som vil ha medisinsk marihuana er nok stranda bedre når det er fint vær. Ikke så vi kjekke baywatch-menn i speedoer heller. Skuffende.
Den siste kvelden i Hollywood spiste vi her før vi dro oppover fredag morning. Stoppa i Pismo og sov der en natt før vi dro opp til SF hvor jeg fikk vise mor og far den fine H&M butikken. Til min store forskrekkelse var ikke det så interesant så vi gikk masse oppover før vi satte oss på en sushi-bar. Dagen etter dro pappa oss med til Cable Car museumet, før vi tok en kvittstopp i China Town og så spiste vi lunsj med Emelie og hennes foreldre. Hadde ikke sett hun på en hel uke så ei litta reunion var koselig. Så ble jeg lempa tilbake i Santa Rosa med et tårevått farvel. Og med det var Spring break plutselig over. En herlig uke var det i hvert fall!
Sommerfugler smaker godt…
Mar 18th
Tror jeg…. På en eller annen rar måte har de i hvert fall havnet i magen min. Tror jeg har überdårlige hoggtenner, for de er alt annet enn livløse.
I dag starta den etterlengtede spring break. Har telt ned dager siden….. jeg dro fra Norge i juli. Foreldrene til Emelie kom og møtte oss (les: Emelie) på skolen, da skoledagen var ferdig, og jeg må innrømme at jeg var mer nervøs enn henne. Hun ble helt oppgitt over hvor opprømt jeg var. Enten så gleda hun seg ikke i det hele tatt, eller så var hun dæven så god til å skjule det. Personlig tror jeg på alternativ to. Hun virka i hvert fall svææææært glad da moren hennes spratt ut av bilen. Tårer rant nedover kinn, og jeg må innrømme at jeg felte noen tårer sjæl. Det var så rørende! Spesielt når du vet at akkurat det samme vil skje med deg om to dager. Resten av kvelden har gått utpå å spise middag på nabo-parrets restaurant i nabobyen. Nå sitter allemann alle og ser på filmen “Megamind” mens Ahlgrens “biler” blir sendt rundt. I morgen drar alle i huset bortsett fra vertsmor. Da blir det jente-kveld med idol på tv’en! På dagen skal jeg spise lunsj med noen venner, ta en liten tur på senteret for å sjekke om jeg får kjøpt de tingene Lene aldri slutter å mase om, og så blir det nok en lang natt på meg, for jeg er relativt sikker på at jeg ikke få sove,så det ender nok opp med et Friends-maraton. For på lørdag morning kommer mor og far! En uke med Sjøflotingene er nok absolutt det som trengs. Jeg er fortsatt ikke 100 % sikker på planene, men det blir i hvert fall Los Angeles med Disneyland, Universal Studios, og shopping (og champagne) i Hollywood. Ingenting er som litt god gammeldags kvalitets shopping i my hometown Hollywood. Jeg gleder meg som en liten unge, men fra i morgen av, kommer jeg til å være et nervevrak så valgte å skrive et lite innlegg i kveld mens jeg fortsatt tenker nogelunde normalt (som om jeg noen gang har prøvd å være normal). For når alt kommer til alt er jeg dæggern så nervøs. Hva om mamma ikke er mamma lenger ? Hva om mamma har innsett at hun klarer seg mye bedre uten meg, så hun har kommet for å si farvel for alltid? Pappa så jeg i november, så han er jeg ikke så bekymret for. Dessuten bruker han briller. Og dere vet.. Folk som bruker briller ass.
Tenkte jeg skulle slenge med et random bilde fra facebook, men hvem er jævelen som fant opp å ikke la folk lagre bildene ? Dritt-amerikaner.
Jaja, so long su*kers.
* = k
Softball !
Mar 15th
Dere husker jeg sa jeg skulle starte med track til våren ? Det er så syyyyykt last month. Hørte noen sa at JV laget til softball trengte spillere, og neimen dukket jeg ikke opp for å sjekke det ut! Og vet dere hva ? Jeg elsker det! For å være helt ærlig, er jeg ikke helt innført i selve spillet og reglene og slikt, men det kommer seg! Ble jo sykelig opptatt av baseball i høst, og føler at softball på en måte er jente-versjonen. Jeg har jo spilt håndball i 10 år så kastinga er ikke no problem. Det eneste problemet er jo at insiktet mitt er å ta imot med begge hendene, og kaste ballen mellom puppa til mottakeren. I softball er det jo en hanske, og den en steike meg på venstre hånd også. Har brent meg et par ganger og hoppet i frustrasjon over en forslått høyrehånd som tar imot en relativt hard ball ubeskyttet. Å slå ballen med balltre har jeg ikke turt meg på enda, så vi får se om lykken er permanent. Fortsettelse følger…
Har vært på to treninger,og i dag fikk jeg trenings-uniform. Både skjorta og buksa er litt stor, så skal bytte de i morgen, men bilder hører med. Knips, knips, knips.
Naturlig skjønnhet ? Kjør på med burka !
… Eller svart-hvitt. Det funker det og.
Noreg
Mar 7th
Jeg har ikke hatt ett eneste “Jeg savner Norge”-innlegg enda (tror jeg), og jeg føler at det er relativt obligatorisk på en utvekslingsblogg, så her kommer det !!!
Jeg savner friheten jeg hadde. Der dro man hvor man ville når man ville bare man sa i fra om mobilen og nøkler var i lomma. Her er det “jeg skal dit med den og den personen, jeg har med lommebok og mobil, jeg kommer hjem da, og jeg blir kjørt hjem av den personen, ja du har møtt hun/han, her er telefonnummeret til foreldrene, og ja jeg sender melding ved hver minste detalj-endring.” I Norge har jeg blitt behandlet som en voksen siden jeg var tolv. Her må man gå på college og flytte ut for å bli tatt på alvor. Jeg savner å kunne ta en time fri for å sitte i kantina og gjøre lekser uten at kontoret ringer hjem med en gang da jeg ikke gir lyd fra meg under oppropet. Jeg savner å kunne gå ute når jeg ville uten å være redd for å gå ute når det er mørkt. Jeg savner å kunne være med venner når det passer meg uten å måtte avtale med foreldrene i forveien. Det samme med overnatting. Jeg savner foreldre som bryr seg om deg uten å være for overbeskyttende og snokete. Foreldre som tror på det du sier og ikke være kritisk til “den oppditkete historien din”. Jeg savner tenåringer som ikke lager drama ut av alt mulig. Jeg savner å dra på fest uten å lukte marihuana fra andre siden av gata og uten å være redd for at politiet skal komme brasende inn og lyse deg i ansiktet med lommelykt. Jeg savner å ha klasser med bare folk på min egen alder, og ikke pubertale 13-åringer som ikke hører på læreren uansett hva. Jeg savner lærere som ikke sjekker lekser hver dag, og som ikke bryr seg om alt mulig. Jeg savner lærere som ikke ser ned på deg bare fordi du er ungdom, og han/hun er voksen. Foreldre som ikke tvinger deg hjem klokka 6 på en fredag, fordi du skal være ute sent dagen etter. Jeg savner å kunne samarbeide med folk i klassen. Her er folk så utrolig egoistiske og fortsatt på 4-års stadiet “skal gjøre selv”.
Men mest av alt savner jeg norsk humor. For å få min daglige dose med latter må jeg sitte klistra foran skjermen og se på youtube-klipp av norske komikere, eller nrk nett-tv. Amerikanere skjønner seg rett og slett ikke på humor. Jeg savner å kunne diskutere Espen Eckbo til jeg blir grønn i toppen (ikke at jeg noen gang kommer til å bli grønn i toppen ved å diskutere Espen Eckbo). Hvis jeg prøver å forklare Kyrre Ekely’s to personligheter, eller alenefaren Bernard Hoff, eller klassikeren Boyzvoice får jeg bare slengt i ansiktet “I get it, but it’s not funny”. Bæsj, tiss, promp og fylla-historier kan være greit til en viss grad, men ikke til det stadiet at det er det eneste morsomme i dagens samtaler. En annen ting som heller ikke kan sprite opp hverdagen min her borte er de fantastiske dialektene i Norge. Senest i stad snakka jeg med Gregersen på skype og jeg vil vel si at 50% av samtalen foregår på en dialekt. Om jeg i det hel tatt hadde kunnet noen amerikanske aksenter hadde det ikke slått like godt ann som litt god, gammaldags Molde-dialekt.
Konklusjon: Borte bra, men hjemme best
Dagene.
Feb 18th
Det går i ett for tiden, og det blir ikke mye fritid til overs. Fem på sju står jeg opp, sju trettifem er vi ute av døren, tre er vi ferdig på skolen, tre null ti er jeg i gymsalen med basketballaget, halv seks er basketen ferdig, seks er jeg hjemme, da blir det vanligvis lekser frem til middag i åtte tiden, lekser etter middag helt til jeg legger meg i ti-elleve tiden. Dett er og blir dett. Hver onsdag og torsdag er det American Idol, og jeg og resten av familien sitter klistra foran skjermen. Det er jo et par år siden det gikk i Norge sist gang, og nå når jeg ser det her, merker jeg hvor mye jeg har savna det. Alle de skandaløse auditionene, breakdownene, og ikke minst de utrolig flinke. Er så koselig å finne favorittene sine og ikke minst de du virkelig hater og blir gretten av å se på. Jeg har frem til nå en favoritt og UTROLIG mange jeg irriterer meg over.
Var forresten på første track-trening på tirsdag. Løp to runder rundt banen som oppvarming og jeg er fortsatt støl. Udigg, men digg å endelig få trene litt igjen. Det pøsa ned med regn, så treningen ble avsluttet tidligere enn vanlig, men jeg ser veldig frem til å få startet opp! Det blir gøy !!!
I dag var jeg forresten en modo-krølltopp !!! Anna, jeg ELSKER denne drakta noe helt sykt !!!
Nå er det en skoledag igjen før en fire dagers helg, så det blir deilig! Nei, jeg vil ikke høre om hvor mye kult dere skal i vinterferien.
Har du noen gang sett en travhest føde ?
Feb 15th
På torsdag var det Senior Game. De vil si at alle basketball-spillerne som er seniors får plakat og tale. Hadde ikke så mye som tenkt på at jeg skulle få det, men så kommer jeg inn i hallen, og der var navnet mitt skrevet på en stor og fin plakat !!! Fikk også blomster og tale fra assistent-treneren. Utrolig koselig ! På toppen av det hele, vant vi kampen og ble nummer 1 i serien. Så i morgen skal vi spille play-off kamp mot en av rivalene og forhåpentligvis blir det chamionship på oss! Det hadde vært utrolig koselig, men samtidig gleder jeg meg litt til det er over og. Har vært noen sykt intense mnd. og jeg gleder meg til å starte med track. Nå har jeg sittet og sett på folk trene i flere mnd. så det skal bli deilig å trene litt sjæl også. Første trening er i morgen, så det blir rett fra trening til basketkamp. Svett og god.
Plakaten er selvfølgelig hengt opp over senga!
Så til overskriften: Den trenger steike meg ikke noen forklaring. Den er legendarisk. Tommel opp for internhumor og Espen Eckbo !!!
Nok et jubileum
Feb 9th
Det er fært med jubileum om dagen, og jaggumeg kommer det ikke et til. I dag (eller i går siden klokka er over 12), 8 februar, er det 1 år siden jeg fikk vite at jeg skulle til Santa Rosa, California. Jeg var på vei hjem fra nach spiel etter revypremiere festen, og var nokså rusa på livet, da jeg nettopp hadde funnet ut at vi fikk 6 av Aftenposten. Det var drittkaldt, og jeg sklei som bare det på den glatte isen med mine nyinnkjøpte høyhelte sko. Sminka var på snei og jeg var på vei til trikken. Så ringte telefonen fra et ukjent nummer, og i andre enden var en hyggelig dame (hahaha, jeg bomma på tasten og skrev same først ! ) fra EF som sa at søknaden min hadde blitt godkjent av en IEC i California. Hun lurte bare på om det var greit at jeg skulle bo med et lesbisk par, og med en svensk utvekslingsstudent. Dette var helt greit og jeg var i ekstase !!! Tenk at jeg skulle bo i California da ! Kunne sole seg på stranda året rundt, palmer overalt, og masse surfe-gutter! Ingen av disse drømmene ble oppfyllt da jeg flyttet til nord-California, så Amerika er virkelig ikke slik som på TV.
Dette året har gått sykt fort. Det er egentlig helt sykt hvor fort tiden flyr. Snart er jeg hjemme igjen og greier! Når jeg tenker meg om, er det egentlig litt deilig at tiden går så fort. Man får jo opplevd kjempemasse, men samtidig så har man ikke tid til å bli lei av ting, siden det er over før man får tenkt seg om to ganger.
Et år
Feb 8th
I kveld var det premiere på Lambertseterrevyen 2010 – I beste sendetid. Norsk tid altså. Husker da jeg satt i september og så alle revy-statusenepå facebook. Det var vel første gangen hjemmelengselen meldte sin ankomst. Har også hatt stunder hvor jeg har sittet og sett gjennom revy-albummene på facebook og lengtet noe fryktelig tilbake til lange kvelder med pokemon stadium turneringer, fantastiske mennesker og intens jobbing. I kveld skal jeg sitte oppe hele natten om jeg må for å lese artikkelen om den på oslopuls. Jeg er så spent! Gleder meg til neste år. Savnet er så stort at jeg VET at revytiden skal oppleves igjen. Enten det er som skuespiller eller bare en som henger i kosekroken 24/7.
Men frem til den tid, tenker jeg tilbake til da alt handlet om meg.
Jubileum !!!
Feb 2nd
Ikke nok med at det er den store festdagen 1. februar, det feires jubileum her i gården!
I dag er det faktisk nøyaktig 200 dager siden jeg sist så mammaen min. 200 dager siden jeg vinket et tårevått farvel på Gardermoen. Det beste med at det har gått så lang tid, er at det ikke er lenge til jeg ser henne igjen. I midten av mars kommer mamma og pappa på tur, og det blir det improvisert road trip hvor enn vi føler for å dra. Det eneste som er sikkert er at JEG SKAL TIL DISNEYLAND ! Jeg gleder meg så syyyyykt !! Mamma, jeg vet at du gråter deg i søvn hver eneste natt fordi elsklingen din ikke er hjemme, men….. det får du bare levva med et par mnd. til, så sees vi snart ! 
I love you, mommy <3
