I kveld var det premiere på Lambertseterrevyen 2010 – I beste sendetid. Norsk tid altså. Husker da jeg satt i september og så alle revy-statusenepå facebook. Det var vel første gangen hjemmelengselen meldte sin ankomst. Har også hatt stunder hvor jeg har sittet og sett gjennom revy-albummene på facebook og lengtet noe fryktelig tilbake til lange kvelder med pokemon stadium turneringer, fantastiske mennesker og intens jobbing. I kveld skal jeg sitte oppe hele natten om jeg må for å lese artikkelen om den på oslopuls. Jeg er så spent! Gleder meg til neste år. Savnet er så stort at jeg VET at revytiden skal oppleves igjen. Enten det er som skuespiller eller bare en som henger i kosekroken 24/7.

Men frem til den tid, tenker jeg tilbake til da alt handlet om meg.