Det er fært med jubileum om dagen, og jaggumeg kommer det ikke et til. I dag (eller i går siden klokka er over 12), 8 februar, er det 1 år siden jeg fikk vite at jeg skulle til Santa Rosa, California. Jeg var på vei hjem fra nach spiel etter revypremiere festen, og var nokså rusa på livet, da jeg nettopp hadde funnet ut at vi fikk 6 av Aftenposten. Det var drittkaldt, og jeg sklei som bare det på den glatte isen med mine nyinnkjøpte høyhelte sko. Sminka var på snei og jeg var på vei til trikken. Så ringte telefonen fra et ukjent nummer, og i andre enden var en hyggelig dame (hahaha, jeg bomma på tasten og skrev same først ! ) fra EF som sa at søknaden min hadde blitt godkjent av en IEC i California. Hun lurte bare på om det var greit at jeg skulle bo med et lesbisk par, og med en svensk utvekslingsstudent. Dette var helt greit og jeg var i ekstase !!! Tenk at jeg skulle bo i California da ! Kunne sole seg på stranda året rundt, palmer overalt, og masse surfe-gutter! Ingen av disse drømmene ble oppfyllt da jeg flyttet til nord-California, så Amerika er virkelig ikke slik som på TV.

Dette året har gått sykt fort. Det er egentlig helt sykt hvor fort tiden flyr. Snart er jeg hjemme igjen og greier! Når jeg tenker meg om, er det egentlig litt deilig at tiden går så fort. Man får jo opplevd kjempemasse, men samtidig så har man ikke tid til å bli lei av ting, siden det er over før man får tenkt seg om to ganger.