Dette er en lykkedag. Ikke er det bare siste skoledag, men også dagen hvor Henriette finner ut at Gavin DeGraw kommer med nytt album i August. Jeg er så glad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Dagen i dag har vært herlig.

Startet med to timer Government hvor vi så på “Forrest Gump” og fikk donuts og muffins. Etter det var det to timer med drama hvor noen improviserte frem sketsjer osv. Det var dagens skoledag. Etter det var det to timer med graduation rehearsal hvor vi bare satt og skravla med den ukjente sidemannen. Etter det dro jeg, Emelie, Justin og Leo og spiste lunsj. Tok en panda express-klassiker og koste oss uforskammet mye. Vi dro hjem til oss, og som vanlig sjekker jeg facebooken min og steike heller, tror dere ikke at de reklamerte for GavinDeGraws nye album som kommer i August ?  Og vet dere hva det betyr? Forhåpentligvis blir det en Europa-turne på han, og dæggern heller, jeg og Ida skal stå på 1 rad og hyyyyyle. Jeg gleder meeeeg !!!  Og på toppen av det hele hadde vertsmor laget favoritt-sjokoladekaka mi. Dette er en herrrrrrlig dag.

Litt annerledes enn hans forrige hitter. Litt mer instrumental lyd, liksom. Men jeg liker’e. Jeg elsker den. Og ja, den er allerede inne på iPoden min.

Tjollahopp, tjollahej.

Har vært på to treninger,og i dag fikk jeg trenings-uniform. Både skjorta og buksa er litt stor, så skal bytte de i morgen, men bilder hører med.  Knips, knips, knips.

Naturlig skjønnhet ? Kjør på med burka !

… Eller svart-hvitt. Det funker det og.

Jeg savner friheten jeg hadde. Der dro man hvor man ville når man ville bare man sa i fra om mobilen og nøkler var i lomma. Her er det “jeg skal dit med den og den personen, jeg har med lommebok og mobil, jeg kommer hjem da, og jeg blir kjørt hjem av den personen, ja du har møtt hun/han, her er telefonnummeret til foreldrene, og ja jeg sender melding ved hver minste detalj-endring.” I Norge har jeg blitt behandlet som en voksen siden jeg var tolv. Her må man gå på college og flytte ut for å bli tatt på alvor. Jeg savner å kunne ta en time fri for å sitte i kantina og gjøre lekser uten at kontoret ringer hjem med en gang da jeg ikke gir lyd fra meg under oppropet. Jeg savner å kunne gå ute når jeg ville uten å være redd for å gå ute når det er mørkt. Jeg savner å kunne være med venner når det passer meg uten å måtte avtale med foreldrene i forveien. Det samme med overnatting. Jeg savner foreldre som bryr seg om deg uten å være for overbeskyttende og snokete. Foreldre som tror på det du sier og ikke være kritisk til “den oppditkete historien din”. Jeg savner tenåringer som ikke lager drama ut av alt mulig. Jeg savner å dra på fest uten å lukte marihuana fra andre siden av gata og uten å være redd for at politiet skal komme brasende inn og lyse deg i ansiktet med lommelykt. Jeg savner å ha klasser med bare folk på min egen alder, og ikke pubertale 13-åringer som ikke hører på læreren uansett hva. Jeg savner lærere som ikke sjekker lekser hver dag, og som ikke bryr seg om alt mulig. Jeg savner lærere som ikke ser ned på deg bare fordi du er ungdom, og han/hun er voksen. Foreldre som ikke tvinger deg hjem klokka 6 på en fredag, fordi du skal være ute sent dagen etter. Jeg savner å kunne samarbeide med folk i klassen. Her er folk så utrolig egoistiske og fortsatt på 4-års stadiet “skal gjøre selv”.

Men mest av alt savner jeg norsk humor. For å få min daglige dose med latter må jeg sitte klistra foran skjermen og se på youtube-klipp av norske komikere, eller nrk nett-tv. Amerikanere skjønner seg rett og slett ikke på humor. Jeg savner å kunne diskutere Espen Eckbo til jeg blir grønn i toppen (ikke at jeg noen gang kommer til å bli grønn i toppen ved å diskutere Espen Eckbo). Hvis jeg prøver å forklare Kyrre Ekely’s to personligheter, eller alenefaren Bernard Hoff, eller klassikeren Boyzvoice får jeg bare slengt i ansiktet “I get it, but it’s not funny”. Bæsj, tiss, promp og fylla-historier kan være greit til en viss grad, men ikke til det stadiet at det er det eneste morsomme i dagens samtaler. En annen ting som heller ikke kan sprite opp hverdagen min her borte er de fantastiske dialektene i Norge. Senest i stad snakka jeg med Gregersen på skype og jeg vil vel si at 50% av samtalen foregår på en dialekt. Om jeg i det hel tatt hadde kunnet noen amerikanske aksenter hadde det ikke slått like godt ann som litt god, gammaldags Molde-dialekt.

Konklusjon: Borte bra, men hjemme best

Var forresten på første track-trening på tirsdag. Løp to runder rundt banen som oppvarming og jeg er fortsatt støl. Udigg, men digg å endelig få trene litt igjen. Det pøsa ned med regn, så treningen ble avsluttet tidligere enn vanlig, men jeg ser veldig frem til å få startet opp! Det blir gøy !!!

I dag var jeg forresten en modo-krølltopp !!!   Anna, jeg ELSKER denne drakta noe helt sykt !!!

Nå er det en skoledag igjen før en fire dagers helg, så det blir deilig! Nei, jeg vil ikke høre om hvor mye kult dere skal i vinterferien.

Plakaten er selvfølgelig hengt opp over senga!

Så til overskriften: Den trenger steike meg ikke noen forklaring. Den er legendarisk. Tommel opp for internhumor og Espen Eckbo !!!

Dette året har gått sykt fort. Det er egentlig helt sykt hvor fort tiden flyr. Snart er jeg hjemme igjen og greier! Når jeg tenker meg om, er det egentlig litt deilig at tiden går så fort. Man får jo opplevd kjempemasse, men samtidig så har man ikke tid til å bli lei av ting, siden det er over før man får tenkt seg om to ganger.

Men frem til den tid, tenker jeg tilbake til da alt handlet om meg.

]]> http://www.henriettesj.com/2011/02/et-ar/feed/ 0 http://www.henriettesj.com/2011/02/jubileum/ http://www.henriettesj.com/2011/02/jubileum/#comments Wed, 02 Feb 2011 02:32:51 +0000 Henriette http://www.henriettesj.com/?p=648 Ikke nok med at det er den store festdagen 1. februar, det feires jubileum her i gården!

I dag er det faktisk nøyaktig 200 dager siden jeg sist så mammaen min. 200 dager siden jeg vinket et tårevått farvel på Gardermoen. Det beste med at det har gått så lang tid, er at det ikke er lenge til jeg ser henne igjen. I midten av mars kommer mamma og pappa på tur, og det blir det improvisert road trip hvor enn vi føler for å dra. Det eneste som er sikkert er at JEG SKAL TIL DISNEYLAND ! Jeg gleder meg så syyyyykt !!  Mamma, jeg vet at du gråter deg i søvn hver eneste natt fordi elsklingen din ikke er hjemme, men….. det får du bare levva med et par mnd. til, så sees vi snart !

I love you, mommy <3

Orker ikke å skrive dag til dag, for vi opplevde og gjorde alfor mye til å beskrive hver minste ting, men jeg har hatt en helt fantisk uke, og delt den med helt fantastiske mennesker. Hawaii er virkelig et ferieparadis.

Kos dere i stedet med litt bilder !  Og ja, det er mine bilder fra mitt eget kamera! Noen ganger glimter jeg til!

Starta ferien med under middels bra bildekvalitet, men her er faktisk beviset på at det faktisk var til Hawaii vi dro!

Jeg og noen andre var den andre gruppa som ankom Hawaii. Den første gruppa kom så tidlig at de dro på stranda, så vi gikk på oppdagelsesferd. Den tredje gruppa kom sent på kvelden.

Og VIPS så dukket Kristin opp, og joina pizza partyet også !

Og så kom Erling og ! Har ikke sett han og snakket god gammeldags norsk humor siden Pismo Beach i september så det var virkelig herlig! Hun dotten til høyre er Thea fra Lillestrøm. Hun var på samme camp som meg, men vi bånda ikke før denne turen. Hun er steike meg en av mine soulmates! Turen hadde absolutt ikke vært så bra uten disse to her.

Det her tipper jeg er når jeg må forklare Bror (i midten) fra Vålerenga hvor Bekkelaget og Nordstrand ligger. Er det seriøst mulig å være oppvokst på Vålerenga/Kampen og ikke vite hvor Bekkelaget er ? Jeg er flau på hans vegne. Jorun fra Bodø ved siden av.

Thea og min sin køyeseng. Dette var altså før jente-rotet ble strødd utover, og mitt utrolig kule Mikke Mus laken ble full av sand.

På søndagen hiket vi opp Diamond Head “fjellet”. Tok oss halvannen time å gå opp og ned igjen, så du får kalle det hva du vil.

Vi dro også til Flee marketet. Masse boder som stod etter hverandre som inneholdt alt fra håndklær, juggel, Hawaii skjorter og kjoler til kokosnøtter, gevær, sabler og ikke minst pokemon kort. Og selvfølgelig en tættis shappe hvor jeg og Erling begge tok permanente tatoveringer. Gjør faktisk enda litt vondt, men en trollmann har jeg alltid hatt lyst på, så fint å endelig ha fått det ! “Mamma” inni et rødt hjerte på venstre pupp får bli i neste omgang.

En av dagene dro vi til Honolulu og til denne stranden. Vi ble sluppet av i 10 tiden på morningen og skulle møtes igjen i 8 tiden på kvelden. I mellomtiden kunne vi gjøre hva som helst. Så fram til det ble mørkt slikka vi sol, bada, spilte kort og nøyt livet og på kvelden gikk vi rett over veien til et helt fantastisk kjøpesenter med Victoria’s secret og Pink. Ble litt penger fattigere, men absolutt noen drittkule klær rikere. Kjøpte også disse ûberkule skoene!

Jeg har aldri vært noe sko-slave, men disse her falt jeg for sekundet jeg så de. Bare synd at jeg ikke kan bruke de her siden alle guttene er så lave, men de blir forhåpentligvis godt brukt når jeg kommer hjem igjen !

Vi var også innom Pearl Harbor. Der Japanerne slo til under andre verdenskrig. Veldig interessant. Vi så også en film om det, og ironisk nok sovna de to asiaterne som var der etter 2 minutter. Da ble det nesten laget en hatgruppe mot de. DET er noe man bare ikke gjør, som Erling ikke kunne understreket nok.

Etter filmen ble vi tatt med ut til et monument hvor et av de største skipene ble synket/sunket (?). Jeg trodde at skipet var dypt under vannoverflaten så man ikke kunne se noe, men deler av skipet var faktisk over vann og man kunne se formen av det. Her er alle personene som ble drept under synkingen av den største båten.

Ah, Go’folka !!!

Vi var også innom et museum på et av de varmeste dagene. Det var en strand rett over gata så planen var egentlig å gå inn på museet  fem minutter, og så gå og bade. Men neimen var ikke museet litt mer spicy enn det vi hadde trodd! Det var et museum om alle “Polynesian Islands” eller noe sånt. Noen øyer i hvert fall. haha ! Det var laget en STOR landsby og så kunne man gå til de forskjellige øyene og gjøre forskjellige ting.

Ah, go’folka på båt tur gjennom hele landsbyen !

De hadde båt-parade med drakter og danser fra de forskjellige øyene.

Dette her var kanskje favoritten. Liten mann som holdt et stand up show hvor han latterligjorde hjemlandet/øya si. Over middels morsomt.

Det var så utrolig mye som skjedde hele tiden, og jeg hadde en helt utrolig uke. Jeg og Emelie snakket sammen den siste dagen og vi tok oss selv i å si “Oh no, I don’t want to go back home to California”. Personlig hadde jeg aldri trodd at jeg skulle si den setningen. haha!      Men i disse nedgangstider, har jeg allerede invitert go’gjengen til reunion i september/oktober. Så der har vi noe å glede seg til gitt! Ah, jeg savner dere allerede !  Nå kommer sikkert Erling til å bli dritt-sur på meg, men jeg vil bare understreke at alt som var rødt ble brunt!

Vil også bare legge til kjapt og smått at jeg og Emelie har byttet familie. Ikke noe mer å si om det. Nå bor vi hos en familie i et stort og fint hus. Vi har hvert vårt soverom, og jeg og Emelie deler bad. Vi har en vertssøster på 16, og vertsbror på 15. Det er også en jente til i familien som er 21, men hun har jeg ikke truffet enda. Hun er på college nede i San Diego tror jeg det var. Jeg og Emelie har det i hvert fall kjempefint og vi har ikke kontakt med den forrige vertsfamilien lenger. Bare sånn at dere vet det. Lissom. Men hvis det blir noen spørsmål kommer jeg til å leke kjendis og svare; ingen kommentar. Lissom.

Da vi spiste lunsj, delte vi bord med en ung dame, type 20 åra, som hadde organisert en skitur for ungdommer og da hun fant ut at vi var utvekslingsstudenter fortalte hun stolt at hun var 80 % norsk (eller noe sånt). Besteforeldrene hennes var 1 generasjons immigranter og hun prøvde å lete seg frem til norske matretter som hun elsker. Vi kom frem til at det man får servert av bestemødre og spiser på morgningen er havregrynsgrøt også følte jeg at jeg dummet med loddrett ut. Hun prøvde å lete seg frem til en kjent norsk fiskerett, og da presterte jeg i å si Baccalao, som forøverig er portugisisk. Nå i ettertid banker jeg hodet hardt inn i veggen mens jeg forteller meg selv gang på gang at det helt sikkert var lutefisk hun var ute etter. Men uten å vite bedre nikket og smilte denne damen og sa seg enig. Jaja, jeg kommer mest sannsynlig aldri til å møte denne damen igjen, og det man ikke vet har man ikke vondt av. Ah, jeg er en uverdig og dårlig Nordmann. Ikke liker jeg fisk og ikke har jeg en isbjørn i hagen.

Jeg tror jeg gikk av med seieren av dagens mest latterlige fall. Vi hadde kommet oss noen meter opp på siden av bakken og lette etter sted å komme ned igjen. Justin kjørte først og hoppet elegant ned. Det jeg ikke visste, var at det var et relativt stort hopp med to platåer på en måte, lissom, hvis du skjøhvajegmener. Jeg hopper, og i lufta mister jeg skiene og lander først på det første platået og glir bortover på magen utover i løypa ned fra det andre. Dritt-forklaring, men der ble det en stor pause med latterkrampe etter latterkrampe. Nå i ettertid verker ryggen og nakken middels mye, men jeg svelger et par pain killers og gleder meg heller til i morgen. I morgen er planen per dags dato å dra til en venninne. Er ikke 100% sikker, men tror det ender opp slik. Uansett, nyttårsaften er alltid gøy !!!

Det ble tatt litt bilder i dag, men de er ikke blitt lasta opp på facebook enda, så de kommer senere. Jeg måtte bare skrive alt ned nå, for jeg har hatt en helt fantastisk dag og lever fortsatt i øyeblikkene.

Da vil jeg bare ønske alle et utrolig godt nytt år og håper alle nyttårsforsettene går i vasken. Det er alltid min tradisjon, og jeg ser på meg selv som en fornøyd person. Slenger med et bilde fra nyttårsaften i fjor med Gregersen.

Jeg husker da vi løp rundt i gatene på Ekeberg på vei til sletta og jeg ropte at neste år er jeg i Amerika… Dette året har gått syykt fort! 2011 here i comes !!!